:58:02
Se på oss! Vi sitter her,
slaver av et åndssvakt manus.
:58:06
I mellomtiden blir kaksene
i Hollywood rike på arbeidet vårt.
:58:10
- Hold opp.
- Studioeiere, filmstjerner.
:58:13
- Hold opp.
- Men det er vi som svetter.
:58:16
- Vi er skikkelsene på lerretet.
- Du er kommunist.
:58:19
Stå sammen, brødre,
stå sammen og gjør noe!
:58:22
- Ti still og sett deg!
- Gjøre hva?
:58:24
- Nå er det like før...
- Ti stille.
:58:27
Hva om alt dette
bare handler om semantikk?
:58:29
Vi kan bare endre definisjonene våre.
:58:33
Definerer oss som virkelige
:58:35
og dem som en verden av illusjoner.
:58:38
Enkelt. Vi er virkelige, de er en drøm.
:58:41
Best du roer deg ned.
Du har flimret for lenge på lerretet.
:58:48
- Det er bekreftet.
- Jeg var redd for det.
:58:50
Tom Baxter prøvde å forlate filmen
i St Louis, Chicago, Denver og Detroit.
:58:55
- Og klarte det nesten i Detroit.
- Ille.
:58:58
På kinoene der er helvete løs.
:59:00
- Vi kan ikke skjule det lenger.
- Jeg øyner hundrevis av søksmål.
:59:04
- La oss trekke filmen tilbake.
- I de byene?
:59:06
Nei, overalt. Noe har åpenbart
gått forferdelig galt her.
:59:10
Det beste vi kan gjøre
er å trekke filmen, avskrive tapet,
:59:13
og komme oss ut av dette
før vi mister kontrollen fullstendig.
:59:16
Tenk dere hundre Baxtere på frifot.
:59:19
Og du er ansvarlig for hver eneste.
:59:22
Det beste er å slutte
mens det ennå bare er en av ham.
:59:25
- Og hva med den ene?
- Vi får ham tilbake i filmen.
:59:28
Så slår vi av fremviseren
og brenner kopiene.
:59:31
- Og negativen.
- Synd. Det var sånn en god film.
:59:35
- Jeg savnet deg. Du er sen.
- Beklager. Jeg kom sa fort jeg kunne.
:59:40
- Jeg elsker deg.
- Tusen takk.
:59:43
Tom, følelsene mine er så flokete.
:59:46
Jeg skjønner. Du er gift og tekkelig,
og jeg kom kanskje litt brått på.
:59:50
Men sant å si er du ulykkelig gift.
:59:53
- Jeg skal ta deg med bort for alltid.
- Ja. Jeg vet du elsker meg.
:59:56
Jeg elsker deg. Føler du ikke det samme?
:59:59
Det er nettopp det. Du er et slags fantom.