:59:00
- Vi kan ikke skjule det lenger.
- Jeg øyner hundrevis av søksmål.
:59:04
- La oss trekke filmen tilbake.
- I de byene?
:59:06
Nei, overalt. Noe har åpenbart
gått forferdelig galt her.
:59:10
Det beste vi kan gjøre
er å trekke filmen, avskrive tapet,
:59:13
og komme oss ut av dette
før vi mister kontrollen fullstendig.
:59:16
Tenk dere hundre Baxtere på frifot.
:59:19
Og du er ansvarlig for hver eneste.
:59:22
Det beste er å slutte
mens det ennå bare er en av ham.
:59:25
- Og hva med den ene?
- Vi får ham tilbake i filmen.
:59:28
Så slår vi av fremviseren
og brenner kopiene.
:59:31
- Og negativen.
- Synd. Det var sånn en god film.
:59:35
- Jeg savnet deg. Du er sen.
- Beklager. Jeg kom sa fort jeg kunne.
:59:40
- Jeg elsker deg.
- Tusen takk.
:59:43
Tom, følelsene mine er så flokete.
:59:46
Jeg skjønner. Du er gift og tekkelig,
og jeg kom kanskje litt brått på.
:59:50
Men sant å si er du ulykkelig gift.
:59:53
- Jeg skal ta deg med bort for alltid.
- Ja. Jeg vet du elsker meg.
:59:56
Jeg elsker deg. Føler du ikke det samme?
:59:59
Det er nettopp det. Du er et slags fantom.
1:00:04
Nok prat om hva som er virkelig
og hva som er illusjon.
1:00:08
Livet er for kort til å tenke på livet.
La oss bare leve.
1:00:12
- Leve hvordan da?
- La oss begynne med middag.
1:00:15
- Jeg har bare noen få dollar.
- Vi skal ikke bruke pengene dine.
1:00:18
Vi har ikke annet.
Hvis ikke du har noe, da?
1:00:21
Det er fullmåne, stjernene skal funkle
og vi skal ut på vift.
1:00:25
- Men vi er blakke.
- La meg ordne det.
1:00:53
- Der er han! Tom, du kom.
- Hils på forloveden min, Cecilia.
1:00:57
Det er... Du kjenner dem jo.