:28:03
Vi bør vise ham
at livet går videre.
:28:07
At han ikke er verdt å unngå.
:28:09
Jeg syns du skal gå
og snakke med ham i kveld.
:28:13
-Jeg vil arbeide.
-Arbeid er noe hellig.
:28:16
-Kanskje ditt.
-Ditt også.
:28:19
Går du med dine venner, er det som
en gjeng jenter forelsket i én gutt.
:28:25
Går du med meg, kommer du inn
imponerende, med verdighet.
:28:32
-Japan House, da?
-Etter vårt hus.
:28:35
Jeg syns du bør det.
:28:38
Gå og snakk med ham.
:28:41
Jeg vil unngå trøbbel.
:28:44
Noen gjør jo det.
:28:46
De går rundt og leter etter bråk.
:28:49
Som en fyr som gikk på gaten.
Han tråkket på foten min.
:28:53
Det var et uhell,
men han sa ikke noe.
:28:56
Så jeg sa: ''Beklager.''
Han snudde seg og sa: ''Hva er det?''
:29:01
''Bare glem det.''
:29:03
Skal jeg slåss med noen
som tråkker på foten min?
:29:07
Hva om jeg gjør det,
er heldig og dreper ham, da?
:29:13
Da spør politiet:
''Hvorfor drepte du ham?''
:29:17
''Han tråkket på foten min.''
:29:19
Da har jeg overreagert.
:29:24
Vet ikke hva det er.
Jeg våknet i morges.
:29:27
Jeg våkner jo hver morgen,
men i dag følte jeg meg rar.
:29:35
Virkelig rar. Fordi jeg ikke var
deprimert eller lei meg.
:29:40
Ikke sint. Samtidig var jeg ikke
glad eller snill.
:29:44
Jeg bare følte meg...
Jeg vet ikke... Utlignet.
:29:49
Ikke misforstå meg.
Jeg har det aldri bra.
:29:52
Spør man hvordan folk har det,
sier de bra.
:29:56
''Også om jeg slår deg?''
:29:59
Jeg vil føle det ene eller det andre.