:11:01
Hva?
:11:08
Jud, det har rablet for deg.
:11:13
Du tenker på å legge ham der oppe.
:11:15
Ikke nekt for
at tanken ikke har streifet.
:11:31
Du spurte meg...
:11:33
om noen hadde begravet
en person der, i Micmac-jorden.
:11:39
Jeg løy da jeg sa nei.
:11:42
Det er blitt gjort.
:11:44
Det du tenker på
er blitt gjort.
:11:49
Det var en gutt fra området.
:11:51
Det skjedde mot slutten
av Annen verdenskrig.
:11:54
Navnet hans var Timmy Baterman.
:11:57
Han ble drept på vei hjem fra krigen.
:12:01
Faren hans, Bill Baterman,
var så knust
:12:05
at han begravde ham der oppe,
:12:07
før han hadde hatt
sjansen til å høre hele sannheten.
:12:13
Jeg er klar, Jud.
:12:17
Hva er hele sannheten?
:12:19
At noen ganger er døden bedre.
:12:23
Personen du legger der,
er ikke den som kommer tilbake.
:12:27
Det likner kanskje,
men det er ikke den samme.
:12:31
For det som bor
i bakken bak dyregravlunden...
:12:37
er ikke menneskelig.
:12:42
Det var fire-fem dager
etter Timmys begravelse
:12:46
at Margie Washburn så Timmy
:12:48
på vei mot Yorkies stallbod.
:12:52
Med tiden så mange
at Timmy gikk opp og ned.
:12:59
Men det var Margie
som kom til oss mannfolka