:12:01
Faren hans, Bill Baterman,
var så knust
:12:05
at han begravde ham der oppe,
:12:07
før han hadde hatt
sjansen til å høre hele sannheten.
:12:13
Jeg er klar, Jud.
:12:17
Hva er hele sannheten?
:12:19
At noen ganger er døden bedre.
:12:23
Personen du legger der,
er ikke den som kommer tilbake.
:12:27
Det likner kanskje,
men det er ikke den samme.
:12:31
For det som bor
i bakken bak dyregravlunden...
:12:37
er ikke menneskelig.
:12:42
Det var fire-fem dager
etter Timmys begravelse
:12:46
at Margie Washburn så Timmy
:12:48
på vei mot Yorkies stallbod.
:12:52
Med tiden så mange
at Timmy gikk opp og ned.
:12:59
Men det var Margie
som kom til oss mannfolka
:13:02
og sa at det måtte slutte!
:13:05
Hun visste
det var en vederstyggelighet.
:13:10
Så vi diskuterte saken.
:13:13
Vi dro over til Batermans hus
for å ta oss av det.
:13:18
På en eller annen måte.
:13:20
Han må brennes.
:13:22
Du vraklegger huset!
Stopp, Timmy! Stopp!
:13:27
- Vi setter fyr på det!
- Forsvinn!
:13:30
Kom deg ut mens du kan, Bill!
:13:33
- Hent kannene.
- Vent, karer!
:13:36
Han er et monster, Bill.
:13:40
La oss være! Han er sønnen min.
:13:43
- Kom Timmy, vi må ut!
- Elsker døden, hater livet.
:13:48
Kom igjen, sønn!
:13:53
Elsker døden. Hater livet!
:13:55
Louis, døden er av og til bedre.
Indianerne visste det.