:58:01
De står egentlig
ikke her akkurat nå.
:58:05
-Jeg kunne nesten trodd Dem.
-Jeg mener det.
:58:08
-De står her like lite som jeg.
-Forbløffende. Hvor er vi, da?
:58:15
Hos Rekall.
Jeg passer på Dem etter podingen.
:58:22
Jeg drømmer om den salige ferien
med firmaet deres.
:58:28
Nei, drømmebildene
kommer fra minnebåndene våre.
:58:33
Men De tilføyer ting selv.
:58:37
Jeg har ikke invitert Dem.
:58:41
Jeg er et slags nødstiltak.
:58:44
Deres hukommelse er splittet.
:58:48
De sitter fast i fantasien, og jeg
skal prøve å snakke Dem tilbake.
:58:53
Hvor mye betaler Cohaagen
Dem for det?
:58:56
Drømmen Deres
begynte under podingen.
:59:00
Alt etterpå, reisen til Mars,
Hilton-hotellet, -
:59:04
- kommer fra Rekall. De har betalt
for å være hemmelig agent.
:59:10
Tull. Tilfeldigheter.
:59:13
Og den atletiske, joviale
og beskjedne brunetten De ba om?
:59:18
Også tilfeldigheter?
:59:20
Henne drømte jeg om
før jeg var hos Rekall også.
:59:24
Hører De Dem selv? De innrømmer
at De drømte om henne?
:59:29
-Ja.
-Det overviser Dem vel. . .
:59:33
Lukk opp døren.
:59:36
-Gjør det selv.
-Ta det med ro, jeg gjør det.
:59:47
Kjære. . .
:59:51
Kom inn, Mrs Quaid.
:59:56
-Du er sikkert ikke her, heller?
-Jeg er her, hos Rekall.