:14:00
- er en mening
jeg kan bestige bålet for!
:14:04
Du har alltid vært en kjetter.
:14:07
Jeg takker kvinnen som fødte meg.
:14:10
Og jeg takker for
at hun oppfostret meg.
:14:14
Men at mitt jakthorn henger
i en usynlig reim,
:14:19
- det tilgir kvinnene meg!
Jeg forblir ungkar.
:14:23
Jeg får se deg blek av attrå
før jeg dør.
:14:26
Av sinne, sykdom eller sult.
Men ikke av attrå.
:14:31
I tidens fylde bøyer
også villoksen nakken under åket.
:14:37
Gjør den fornuftige Benedikt slikt,
så sett oksehorn i hans panne!
:14:42
La dem male mitt portrett!
Med store bokstaver
:14:47
- kan dere skrive:
"Benedikt, den gifte mannen"!
:14:52
Benedikt.
Gå inn til Leonato.
:14:56
Hils og si
at jeg ikke vil gå glipp av supeen.
:15:00
Ransak samvittigheten.
Far vel, mine herrer.
:15:07
- Har Leonato noen sønn?
- Nei, Hero arver alt. Som enebarn.
:15:13
Elsker du henne, Claudio?
:15:16
Deres Nåde. Da De dro ut
i denne krigen som nå er slutt,
:15:22
- så jeg på henne
med soldatens blikk.
:15:25
Men mitt brutale håndverk gjorde
at det ikke ble til kjærlighet.
:15:31
Nå er jeg tilbake. Krigens tanker
har nå veket plass for annet.
:15:37
I deres sted fylles jeg av sødme.
:15:41
Av liflig begjær
som hvisker om Heros skjønnhet.
:15:47
Og som hevder...
:15:51
At jeg var svak for henne
før jeg dro i felten.
:15:55
Snart plager du livet av oss
med en strøm av ord.
:15:59
Elsker du Hero, så friskt mot!
Jeg skal tale din sak. Hun blir din.