:06:00
Kom igjen, lille due.
:06:03
La oss endelig få det overstått.
:06:05
lkke tro jeg ikke tør,
ditt pussbefengte beinrangel.
:06:12
Du får aldri slå meg mer.
:06:14
Legg fra deg revolveren, Kate.
:06:17
Så du ikke skyter meg ved en feiltagelse.
:06:20
År etter år i senga hans -
:06:23
- puste inn den forpestede lufta
han hoster opp om natta !
:06:26
lngen andre ville komme nær ham.
Og dette får jeg for det!
:06:29
Dette er takken hans!
:06:32
-Du skyter ham ikke i natt, Kate.
-La henne gjøre det.
:06:36
De kan få hurpa hengt.
Da blir vi lykkelige begge to.
:07:02
-Hva feiler det deg?
-Meg?
:07:06
Hva tror du?
:07:08
Jeg dør av tuberkulose.
:07:13
Alle som kjenner meg, hater meg.
:07:17
Jeg ligger med
den styggeste hora i Kansas -
:07:20
- og hver morgen våkner jeg overrasket.
:07:24
Overrasket over å måtte tilbringe
nok en dag i dette hølet.
:07:28
lkke alle som kjenner deg, hater deg.
:07:34
Hva sloss du for denne gangen?
:07:38
Jeg husker ikke.
:07:40
Men som så ofte
når Kate og jeg krangler -
:07:44
- er vi nær ved å drepe hverandre.
:07:52
Kyss meg i ræva, alle i hop.