:58:04
- Willoughby, vi er da alltid alene.
- Men det er ...
:58:08
Det er noe helt spesielt
jeg gjerne vil spørre deg om.
:58:12
Naturligvis. Jeg vil spørre Mamma
om jeg kan bli etter gudstjenesten.
:58:19
Takk skal du ha.
:58:23
Da ses vi i morgen.
:58:39
O Dyd ...
:58:42
Tred stille, uten frykt inn i
hjertene til dem som er her i dag.
:58:48
Skal han knele når han spør henne?
:58:52
De kneler alltid.
:59:08
Hva er i veien, kjæreste?
:59:11
Willoughby?
Hva er i veien?
:59:16
Unnskyld meg ...
Jeg er sendt ...
:59:21
Lady Allen har utøvet en formuendes
rett overfor en avhengig nevø.
:59:26
- Hun sender meg til London.
- Her og nå?
:59:32
Så synd. Jeg håper ikke
ditt arbeid skiller oss for lenge?
:59:38
Du er så vennlig, men jeg kommer
neppe snart tilbake til Devonshire.
:59:44
- Jeg inviteres bare en gang årlig.
- Kan du vente på vår innbydelse?
:59:51
Mine avtaler er av en slik art ...
Jeg kan ikke skryte av ...
:59:59
Det er meningsløst å trekke det ut.
Jeg orker ikke plage meg selv mer.