:59:08
Hva er i veien, kjæreste?
:59:11
Willoughby?
Hva er i veien?
:59:16
Unnskyld meg ...
Jeg er sendt ...
:59:21
Lady Allen har utøvet en formuendes
rett overfor en avhengig nevø.
:59:26
- Hun sender meg til London.
- Her og nå?
:59:32
Så synd. Jeg håper ikke
ditt arbeid skiller oss for lenge?
:59:38
Du er så vennlig, men jeg kommer
neppe snart tilbake til Devonshire.
:59:44
- Jeg inviteres bare en gang årlig.
- Kan du vente på vår innbydelse?
:59:51
Mine avtaler er av en slik art ...
Jeg kan ikke skryte av ...
:59:59
Det er meningsløst å trekke det ut.
Jeg orker ikke plage meg selv mer.
1:00:04
Willoughby, kom tilbake!
1:00:07
Be Betsy lage
en kopp te til Marianne.
1:00:12
- Hva er i veien, kjæreste?
- Ikke spør meg.
1:00:23
- De må ha kranglet.
- Neppe.
1:00:29
Kanskje Lady Allen misbilliger
at han setter pris på Marianne.
1:00:34
- Kanskje det er årsak til avreisen?
- Men hvorfor sa han det ikke?
1:00:39
- Han pleier ikke skjule noe.
- Hva tror du det kan være?
1:00:43
- Hvorfor virket han så skyldig?
- Har alt bare vært skuespill?
1:00:51
- Nei. Han elsker henne. sikkert.
- Naturligvis!
1:00:55
Har han gitt henne noe løfte
om å komme tilbake?
1:00:59
Spør om han fridde.