:29:02
- Jeg tuller. Jeg vet ikke hvor de bor.
- Kult!
:29:14
Vi er i store vanskeligheter.
:29:16
Zalinsky Industrier vil kjøpe oss ut.
Men Callahan har vært familieeid -
:29:23
- siden Tommys oldefar la ned den
første steinen, og slik skal det forbli.
:29:29
Hvis vi selger mens verdien er høy,
vil alle aksjonærene tjene en masse.
:29:35
Det gjelder også deg, mrs Callahan.
Du og Tommy er hovedaksjonærer.
:29:39
- Jeg liker ikke å drøfte penger nå.
- Jeg vil ikke høre ordet "selge" mer.
:29:44
Men vi trenger det banklånet
til å holde oss flytende.
:29:48
Beklager, det går ikke. Tom lånte
en masse til den nye avdelingen.
:29:53
Banken kan ikke satse mer. Toms
død kan ha gitt firmaet dødsstøtet.
:29:59
- Byen går nedenom uten fabrikken.
- Og her kommer horene inn.
:30:05
Unnskyld, hva var det?
:30:08
Menn bruker pengene sine på horer
i stedet for på husleien!
:30:14
- Jeg tror ikke vi har noe valg.
- Kanskje jeg kan hjelpe.
:30:19
Hvis jeg stiller alt jeg eier,
huset mitt, aksjene, som sikkerhet...
:30:24
- Får vi det lånet da?
- Ja, jeg antar det.
:30:30
Vil du overdra arven din?
:30:33
Hvis det får de nye bremseklossene
i gang. Pappa sa at de var framtiden.
:30:38
Men hvem skal selge dem?
:30:43
- Jeg. Jeg drar på fars salgsturné.
- Det var som pokker.
:30:47
Horer som vrikker med rumpa
foran mannfolk...
:30:51
- Jeg liker ideen hennes.
- Herregud!
:30:54
Én gang som soldat var jeg på
horehus, og livet ble et helvete.
:30:58
Skal vi legge firmaets framtid
i Tommys hender?