1:01:00
Det er tapet.
Vi låser hjertene våre for de slitnes rop.
1:01:06
Vi låser hjertene våre
for de fattige og deres smerte.
1:01:12
Søstre og brødre,
vi låser hjertene våre for oss selv.
1:01:21
Slå det på igjen.
Jeg vet hva jeg sa, men slå det på.
1:01:29
Vi føler at råskap og vold
må få en plass ved bordet.
1:01:34
Det er feil. Det er ikke Amerika.
Jeg skal kjempe den kampen.
1:01:38
Kjære venn...gamle venn...
1:01:45
Vi skal kjempe den kampen.
1:01:52
Hvem kan forklare tilfeldigheter?
1:01:55
Hadde ikke vi møttes,
ville ikke jeg vært president i dag.
1:02:00
Var ikke Christine blitt syk -
1:02:02
- ville hun vært
på Barbados med deg nå.
1:02:06
Walter, du har vært
som en far for meg.
1:02:11
Jeg ville gitt all verden
for å minske din smerte.
1:02:31
Takk.
1:02:34
Din hjerteløse hore.
1:02:39
Jeg skal ikke stikke fra deg.
1:02:45
Thomas Jefferson brukte
det grønne rommet som spisestue.
1:02:49
Veggene er dekket med grønn silke, slik
de var da James Monroe var president.
1:02:54
Mange verdifulle ting
og malerier i dette rommet.
1:02:58
Så går vi til det blå rommet.