Affliction
prev.
play.
mark.
next.

:03:04
Det var Wades tonefall i telefonen
kvelden etter allehelgensaften.

:03:09
Jeg hadde ikke hørt det før.
:03:12
Klokka åtte på allehelgensaften
kom en Pllymouth med blå lys kjørende.

:03:19
En mann med Firkantetansikt,
i politiuniform, kjørte bilen.

:03:24
Den lille jenta ved siden av ham
hadde en tigermaskepå seg.

:03:31
Jeg beklager, men nå
er det for sent å besøke folk.

:03:36
Vi hentet kostymet på Pennies,
og du var jo sulten, ikke sant.

:03:40
Det er jo din feil.
Det er du som bestemmer, pappa.

:03:48
-Se, de ungene er ute fremdeles.
-Det er Hoit-ungene.

:03:53
-De er i alle fall ute.
-Du forstår vel at det er for sent.

:03:59
Hoit-ungene vil bare bråke.
:04:03
-De har ødelagt den postkassa der.
-Hvorfor gjør de sånt?

:04:08
-Hva? Ødelegger saker og ting?
-Ja. Det er dumt.

:04:15
-Ja, det er det...
-Gjorde du likedan da du var barn?

:04:20
Nei.
:04:24
Brødrene og kameratene mine
hadde det morsomt på den tida.

:04:32
-Men nå er det ikke morsomt.
-Nei, det er det ikke.

:04:36
Som politimann må jeg høre på folks
klager. Jeg er ikke et barn lenger.

:04:42
-Du gjorde sikkert mye ugagn.
-Hva mener du?

:04:47
-Du var sikkert ulydig.
-Nei.

:04:53
Jeg var slett ikke ulydig.
lkke i det hele tatt.

:04:59
-Sier mamma det?
-Hun snakker aldri om deg lenger.


prev.
next.