1:29:02
Jeg var ikke uheldig.
Jeg ble ganske enkelt utspilt.
1:29:08
Men jeg vet at jeg er god nok
til det bordet.
1:29:11
-Det er ingen vill drøm.
-Jeg tviler ikke på talentet ditt.
1:29:15
Dette har jeg aldri fortalt noen.
For ni måneder siden-
1:29:20
-satt jeg på Taj Mahal
og så på Johnny Chan.
1:29:24
Han satte seg ved 300-600-bordet.
Alt gikk i stå da han kom.
1:29:28
Alle ville se ham spille.
1:29:31
Terningene stilnet også,
fordi alle ville se på ham.
1:29:37
Noen tapte frivillig
bare for å ha spilt med ham.
1:29:41
-Vet du hva? Jeg satte meg ned.
-Du måtte hatt 50-60 tusen.
1:29:47
Jeg hadde seks.
1:29:50
-Hva skjedde?
-Jeg holdt lav profil.
1:29:53
-Så fikk jeg gevinst.
-Par i ess eller konger?
1:29:57
Ingenting.
1:29:59
Jeg hadde ingenting.
Men han høynet,-
1:30:03
-og jeg bestemte meg for å blåse
i pengene og spille ham ut.
1:30:07
Jeg ville spille ham ut med
den hånden. Jeg høynet igjen.
1:30:12
-Ga du ham den rett i fleisen?
-Og han høynet igjen.
1:30:17
Han prøvde å skremme meg.
Jeg nølte og høynet igjen.
1:30:22
Han rakte ut sjetongene,
kikket på meg...
1:30:27
Han kikket på kortene...
Så kastet han seg. Jeg vant.
1:30:33
-Hadde du det?
-"Beklager, John. Husker ikke."
1:30:38
Så gikk jeg til kassen.
1:30:41
Jeg spilte mot verdens beste.
Og jeg vant.
1:30:45
Du tok innersvingen på Chan!
1:30:48
Det var derfor
du prøvde deg på KGBs sted.
1:30:54
Og jeg gjør det igjen,
hvis jeg kan.
1:30:58
Da holder jeg med deg.