:07:02
Jøss, dere er heldige!
:07:04
Han har selskap!
:07:08
Trykk! Trykk!
:07:11
Charlie elsket guttene så høyt
at han ikke klarte å innse sannheten.
:07:15
Og derfor fortsatte han livet
som om alt var normalt.
:07:22
Hei, Finneran.
:07:23
Hei.
:07:26
- Håper du tok med deg appetitten.
- Å, det gjorde jeg.
:07:29
- Charlie, ungene dine ser storartet ut.
- Ja, ikke sant? Takk.
:07:36
Charlie,
:07:38
mellom oss to, har du lagt merke til
at ungene dine er brune året rundt?
:07:44
Ja, vel...
:07:46
- Oldemoren min er halvt italiensk.
- Halvt italiensk?
:07:51
Vel, det er sikkert derfor
vannet renner lett fra håret deres, he?
:07:57
Ja, hva så?
Mange mennesker har ulike typer hår.
:08:02
Hvor er det du vil?
:08:05
Vel, nei, jeg sier bare at...
:08:08
Kom igjen, for pokker!
De ungene har pikker større enn de pølsene!
:08:12
Kutt ut!
Du snakker om barna mine.
:08:15
- Siden du nevnte det, så vil jeg spørre...
- Finneran!
:08:18
Kom bort her. Det er din tur.
:08:25
Charlie...
:08:28
Ikke bry deg om meg.
Det er ølet som snakker, skjønner du?
:08:32
Klart det.
:08:40
Det er noe kraftig
som bobler opp inne i meg, Fader.
:08:45
Og jeg er redd at en dag,
:08:51
hvis jeg ikke gjør noe,
så eksploderer jeg.
:08:57
Hvor kommer dette sinnet fra, min sønn?
:08:59
Jeg vet ikke.
Mange ting, egentlig.