:23:13
-Mr. Simonet?
-Ja, jeg er Eugene Simonet.
:23:21
-Hei.
-Hei.
:23:24
-Hva er denne oppgaven?
-Unnskyld?
:23:28
Hva har du sagt til min sønn som
får ham til å ta en boms med hjem?
:23:33
Jeg har to problemer.
:23:35
Jeg aner ikke hva du snakker om
og jeg vet ikke hvem du er.
:23:38
Arlene McKinney, sønnen min går
i klassen din? Trevor?
:23:43
Trevor.
:23:45
Han er svært oppmerksom
og krevende, det liker jeg.
:23:50
Krevende. Utfordrende, prøvende.
:23:52
Fortell meg hvorfor min sønn
tok med seg en boms hjem.
:23:56
Jeg vet ikke hvordan han
har oppfattet oppgaven.
:24:01
Hvis du vil vite det, hvorfor
snakker du ikke med sønnen din?
:24:06
Jeg snakker med ham.
:24:08
Hvorfor kom du da hit for å spørre
meg om hva oppgaven er?
:24:14
Det er ingen statshemmelighet.
:24:19
Jaså? Og?
:24:22
Det er en oppgave jeg gir ved
starten av hvert år for å inspirere.
:24:25
Jeg forventer ikke
at de skal forandre verden.
:24:29
Det er for å få dem til å tenke,
ikke til å gå på vannet.
:24:32
Et oppdrag de ikke kan greie?
Hva slags lærer er du?
:24:35
Jeg sa ikke det. De gjør forsøk.
Iblant vasker de vekk graffiti.
:24:40
Dette er min sønn. Forteller du ham
at han kan greie noe, tror han deg.
:24:46
Greier han det ikke,
så blir han ute av seg.
:24:48
De burde
gi deg sparken øyeblikkelig.
:24:52
Det gjør de nok ikke, for jeg
fyller opp en utmerket kvote.
:24:56
Jeg får nesten
parkere på handikap-plass.
:24:59
Tror du at du kan gjøre hva du vil
fordi ansiktet ditt er ødelagt?