:31:03
Vel, du kan ikke vite hvordan
det er før du ser på en konteiner.
:31:07
Men når du klatrer oppi for første
gang og trekker avisene over deg-
:31:12
-da vet du at du
har ødelagt livet ditt.
:31:16
Når noen som sønnen din
kommer og vil hjelpe meg-
:31:21
-så tar jeg imot.
Selv fra et barn tar jeg imot.
:31:28
Sprekker jeg en gang til så dør jeg.
:31:34
Jeg setter pris på at du prøver
å gjøre gjengjeld til Trevor.
:31:37
Jeg får ikke lov til
å gjøre gjengjeld til Trevor.
:31:39
-Så hva holder du på med da?
-Jeg gir det videre.
:31:45
Jeg vet at du vil at jeg skal gå.
:31:48
Jeg skal gå.
:31:52
Hva er å gi det videre?
:31:55
Det er meg.
:31:57
Og det er tre mennesker.
:32:03
Og jeg skal hjelpe dem, men det
må være med noe virkelig stort-
:32:08
-noe de ikke kan greie selv.
:32:13
Så jeg gjør det for dem-
:32:16
-og så gjør de det
for tre personer til.
:32:20
Det blir ni.
:32:23
Og jeg hjelper tre til. . .
:32:27
Og det blir 27 så. . .
:32:30
Jeg er ikke så god i regning,
men det blir fort stort. Skjønner du?
:32:40
Greit, greit, greit.
Litt artikulasjon, takk.
:32:44
-Ja?
-Jeg synes det er en god idé.
:32:46
-Sean?
-Det er dumt.
:32:48
-Det avhenger av ærlighet.
-Folk gir blaffen i ærligheten.
:32:52
Bare fordi du gjør det.
:32:54
Trevor, klassen synes at du
har kommet med en helt utopisk idé.
:32:59
Slå opp det ordet om et øyeblikk.