:25:02
Vi må utgi avisen.
:25:05
Vi må fortelle storslagne historier
om offer og tapperhet, så de tror på seier.
:25:11
Vi må gi dem håp,
stolthet, ønske om å kjempe.
:25:16
Ja, vi må statuere eksempler.
:25:19
Men eksempler til etterfølgelse.
:25:22
Vi trenger...våre helter.
:25:29
Kjenner du til noen helter her?
:25:32
Ja, kamerat. Jeg kjenner én.
:25:42
Det er meg!
Vasilij Zaitsev! Det er meg!
:25:47
Du drømmer ikke.
Ditt navn!
:25:50
På forsiden!
:25:54
De har ikke endret ett ord!
:25:56
Forstår du hva dette betyr?
:26:00
Det er ikke siste eller 2. side.
Det er forsiden. Forsiden!
:26:05
Artikkelen blir trykt overalt.
l Kaukasus og på Krim, selv i Ural.
:26:11
l morgen vil Stalin selv
sitte ved frokosten
:26:14
og lese mine ord
og huske ditt navn!
:26:17
Vi er berømte, Vasilij.
Khrusjtsjov elsket artikkelen.
:26:20
Jeg er forfremmet til generalstaben,
og du til skarpskytterdivisjonen.
:26:28
- Det er bra!
- Veldig bra!
:26:31
- Bra! Flott!
- Veldig flott!
:26:33
For vi gjorde det sammen.
Sammen.
:26:37
Jeg gjorde grovarbeidet.
Jeg kan ikke ta igjen!
:26:41
Khrusjtsjov ba meg passe på deg.
Du er viktig. Verdifull!
:26:45
- Forsiktig med brillene mine.
- Beklager.
:26:51
Jeg er berømt!
Vi er berømte!
:26:54
Vasilij, gjeteren fra Ural,
har drept sin 12. tyske offiser.
:26:58
Før: Ulver. Nå: Fascister.
Zaitsev har skutt sin 23. offiser!