:10:03
Ikke engang
ti minutters fred kan jeg få.
:10:11
-Hubert, Hubert...
-Det er søndag.
:10:14
For politiet er alle dager hverdager.
:10:16
Jeg har snakket med politisjefen.
Hvorfor banket du sønnen hans igjen?
:10:21
-Jeg hadde bare med blomster.
-Han endte på operasjonsbordet.
:10:29
-Jeg fatter ingenting.
-Gutten er sykmeldt i to måneder.
:10:33
Politisjefen foreslår
det samme for deg.
:10:49
Jeg skjønner.
:10:52
Du er dyktig, men metodene dine...
:10:58
-Metodene mine?
-De er ikke lovlige.
:11:03
Dette er ikke det ville vesten. Som
politi må du respektere lovene våre.
:11:09
Sånn har jeg mistet
åtte kamerater på to år.
:11:14
Vi kan ikke leve for de døde.
Se det i øynene.
:11:17
Du har verken venner,
koner eller barn.
:11:20
Du må innordne deg.
Få deg en familie. Det vil hjelpe.
:11:27
Ta deg sammen, Hubert.
Liker du ikke kvinner?
:11:31
-Jo, selvfølgelig...
-Har du ikke noen?
:11:38
-Jeg elsket en kvinne en gang.
-Den historien kan vi.
:11:43
Du ble forelsket i Japan,
men hun stakk av.
:11:46
-Det er jo 15 år siden.
-19.
:11:49
Da er det vel på tide å komme videre.
:11:53
Bruk de to månedene til å slappe av,
gå ut og shoppe litt.
:11:58
-Jeg hater å shoppe.
-Prøv! Kjøp noe...morsomt.