:58:01
- Jeg kan knapt passe meg selv.
- Jeg kan passe både barn og deg.
:58:06
Glem det, Joyce.
Jeg vil bare ikke ha barn.
:58:17
HJEMME BLIR DET VERRE...
:58:23
Hvor er Ornette Coleman-plata?
De må ha anmeldelsen i morgen.
:58:29
Jeg har ikke rørt den.
La meg sove nå.
:58:35
Stå opp. Klokka er ett.
Hvor lenge kan du sove?
:58:44
- Det er lørdag, egoistiske jævel!
- Og så?
:58:48
Du skal ikke herse med meg.
:58:51
Jeg flyttet til din by, din leilighet.
Det er din sterilisering.
:58:58
Det er ditt syke liv. La meg
i det minste bo her på min måte.
:59:08
Jeg prøvde alt. Men jeg fikk ikke
kvinnemennesket ut av senga.
:59:13
Hun ville ikke få seg jobb,
ikke gå ut, ikke få nye venner.
:59:23
Joyce diagnostiserte seg selv
som deprimert.
:59:28
Jeg vet ikke hva hun gjennomgikk,
men det sleit hardt på meg.
:59:34
Det er en beskjed.
Hvorfor tok du ikke...
:59:39
Nytteløst.
:59:44
En beskjed til Harvey Pekar.
:59:47
Jonathan Green, produsent
på Lettermans talkshow.
:59:51
Jeg vil snakke med deg
om å være gjest.
:59:54
Ring 212-555-3333. Takk.