:34:01
Nettopp. De er allerede døde.
Vi vet det begge to.
:34:06
De andre tør ikke å innrømme det,
og det skremmer meg.
:34:12
Flukten ga oss i det minste en ting.
:34:16
Håp.
Håp, Ernie.
:34:20
Uten det kan vi bare vente på døden.
:34:24
Er det det du vil?
:34:28
La meg fortelle deg noe.
Jeg er ikke dum.
:34:34
Og jeg er ikke en kamikaze.
:34:37
Hvis jeg ikke kan flykte,
gjør jeg det nest beste.
:34:41
Jeg sørger for meg selv.
Det er planen min.
:34:46
Amerikanarr! Vi er alle i samme båt.
:34:50
Ja. Hver eneste en av oss.
:35:01
28. OKTOBER 1942
JERNBANEN PÅBEGYNNES
:35:12
Japanerne ville invadere India.
:35:15
Jernbanen skulle bringe forsyninger.
:35:18
Vi var midlene til deres mål.
:35:37
Når man lever for å dø,
er hvert øyeblikk en evighet.
:35:42
Dager går tapt.
Måneder går over i hverandre.
:35:46
Den eneste virkeligheten
man kjenner er nået.
:35:50
Og nået henger over en som døden.
:35:53
Det er vanskelig å beskrive
hvordan konstant sult føles.
:35:57
Og stanken av sykdom og død
rundt en.