:10:02
Gudskjelov at jeg ikke gjorde det
og du ikke gjorde det.
:10:07
Ville vært leit
om en av oss hadde møtt opp.
:10:09
Jeg har alltid vært lei for at jeg
ikke var der, men jeg kunne ikke.
:10:14
Bestemor døde like før og ble
begravd den dagen, 16. desember.
:10:18
Hun i Budapest?
:10:19
Husker du det?
Naturligvis, det sto i boken din.
:10:23
Vel, jeg skulle fly til Wien
da jeg hørte om henne-
:10:28
- men jeg måtte jo
gå i begravelsen hennes.
:10:32
- Jeg er lei for å høre det.
- Men du var jo heller ikke der.
:10:37
Vent. Hvorfor var ikke du der?
:10:40
Jeg ville. Jeg hadde lagt planer...
Det er best at du har en god grunn.
:10:45
Hva?
:10:49
Nei.
:10:51
Nei, du var der, ikke sant?
:10:53
Å, det er forferdelig!
:10:56
Jeg ler, men jeg mener det ikke.
Du må ha hatet meg.
:11:00
Har du hatet meg hele denne tiden?
Det har du.
:11:04
Men du kan ikke hate meg nå.
Bestemor...
:11:07
Jeg hater deg ikke. Det gjør ikke noe.
Jeg fløy helt dit og du møtte ikke opp.
:11:12
Livet har vært et mageplask
siden, men... Jeg tøyser.
:11:17
Du må ha vært så sint på meg.
Jeg er veldig lei for det.
:11:21
Jeg ville virkelig vært der.
Du kan ikke være sint. Min bestemor!
:11:27
Jeg trodde ærlig talt
at noe sånt måtte ha skjedd.
:11:30
Jeg var definitivt skuffet.
:11:33
Mest sint var jeg for
at vi ikke utvekslet telefonnummer.
:11:37
Det var så dumt. Jeg visste
ikke etternavnet ditt, ingenting.
:11:40
Vi var begge to redde for-
:11:43
- hvis vi begynte å skrive og ringe,
så kunne det sakte gå over.
:11:47
Det gikk definitivt ikke sakte over.
:11:50
- Vi ville begynne der vi sluttet.
- Og det ville gått hvis vi gjorde det.
:11:58
- Hvor lenge var du i Wien da?
- Bare et par dager.