Before Sunset
prev.
play.
mark.
next.

:11:00
Har du hatet meg hele denne tiden?
Det har du.

:11:04
Men du kan ikke hate meg nå.
Bestemor...

:11:07
Jeg hater deg ikke. Det gjør ikke noe.
Jeg fløy helt dit og du møtte ikke opp.

:11:12
Livet har vært et mageplask
siden, men... Jeg tøyser.

:11:17
Du må ha vært så sint på meg.
Jeg er veldig lei for det.

:11:21
Jeg ville virkelig vært der.
Du kan ikke være sint. Min bestemor!

:11:27
Jeg trodde ærlig talt
at noe sånt måtte ha skjedd.

:11:30
Jeg var definitivt skuffet.
:11:33
Mest sint var jeg for
at vi ikke utvekslet telefonnummer.

:11:37
Det var så dumt. Jeg visste
ikke etternavnet ditt, ingenting.

:11:40
Vi var begge to redde for-
:11:43
- hvis vi begynte å skrive og ringe,
så kunne det sakte gå over.

:11:47
Det gikk definitivt ikke sakte over.
:11:50
- Vi ville begynne der vi sluttet.
- Og det ville gått hvis vi gjorde det.

:11:58
- Hvor lenge var du i Wien da?
- Bare et par dager.

:12:03
Møtte du en annen jente?
:12:06
Ja, hun het Gretchen
og var fantastisk.

:12:09
Boken er en blanding
av dere begge to.

:12:12
Jeg tøyser. Jeg gikk tilbake
til jernbanestasjonen.

:12:15
Hengte opp lapp med nummeret mitt
på hotellet, i fall du var forsinket.

:12:20
- Jeg var komplett idiot.
- Ringte noen?

:12:23
Et par horer
som var ute etter et nummer.

:12:27
- Det var grusomt.
- Jeg er "så" lei meg.

:12:30
Jeg trasket rundt i et par dager,
så fløy jeg hjem.

:12:34
Jeg skyldte far to tusen spenn og han
hadde advart meg mot franske jenter.

:12:39
Mot hva om franske kvinner?
:12:41
Ingenting. Han har aldri møtt en.
Han har aldri vært øst for Mississippi.

:12:45
Hvorfor skrev du ikke "seks måneder
senere møtte ikke franske-merra opp"?

:12:50
Jeg gjorde det.
:12:52
Jeg gjorde det mer håpefullt.
Jeg skrev en versjon hvor du kom.

:12:57
- Hva skjer?
- Vel...


prev.
next.