Before Sunset
prev.
play.
mark.
next.

:20:00
- Og politiet kom, til slutt.
- Tre timer senere.

:20:03
Etter at jeg var voldtatt og drept
omtrent tre ganger.

:20:07
En mannlig og en kvinnelig konstabel.
:20:09
Mens jeg sa hva jeg hadde hørt
måtte kvinnen flytte politibilen.

:20:14
Så jeg ble alene med mannen.
:20:16
Med en gang spurte han
om jeg hadde en pistol. Jeg sa nei.

:20:20
Så sa han:
"Da er det best du skaffer deg en.

:20:23
Dette er Amerika, ikke Frankrike."
:20:26
Jeg sa: "Jeg aner ikke
hvordan man skyter med en pistol-

:20:30
- og jeg er ikke
interessert i skytevåpen."

:20:33
Da trakk han pistolen sin. Sånn.
:20:36
Og han sa: "En dag stikker noen
en sånn opp i fjeset ditt.

:20:42
Og hvis du vil ha et langt liv-
:20:45
- må du velge
mellom deg selv og dem."

:20:50
Og så gikk de. Neste morgen
ringte jeg etter en søknad om våpen.

:20:55
Jeg, med en pistol. Det er skremmende.
Men da innså jeg at noe var galt.

:21:00
Slik konstabelen trakk pistolen
og det hele, ikke sant?

:21:04
Så jeg trakk tilbake våpensøknaden.
:21:06
Jeg prøvde å klage
på konstabelens oppførsel.

:21:09
- Hva skjedde?
- Det var så mye papir.

:21:12
- Jeg ble redd med studentvisumet mitt.
- For å bli utvist?

:21:17
Ja. Jeg ga opp og glemte
hele greia. Vel, egentlig ikke.

:21:21
Vel, tydeligvis.
:21:23
Men likevel, jeg likte meg godt der.
:21:26
- Det er mye jeg savner ved USA.
- Hva da?

:21:31
Det generelt
gode humøret folk har der.

:21:35
Selv om det noen ganger er løgn.
:21:38
"Hvordan går det med deg?"
"Flott, og med deg?" "Flott!"

:21:42
"Ha en deilig dag!"
:21:44
Parisere kan være så sure,
har du lagt merke til det?

:21:48
Nei, jeg synes at alle
ser ganske fornøyde ut.

:21:51
- De er ikke fornøyde.
- Er de ikke fornøyde?

:21:54
Kanskje jeg bare mener
franske menn. De irriterer meg.

:21:58
Vel, de er hyggelige, de er
fantastiske å være sammen med-


prev.
next.