Before Sunset
prev.
play.
mark.
next.

:22:02
- de elsker mat, vin,
er dyktige kokker.

:22:05
Men...
Kanskje jeg har hatt uflaks med dem.

:22:10
De er vel bare ikke så... hva er ordet?
:22:15
Kåte?
:22:17
De er ikke så kåte.
:22:19
Når det gjelder det,
er jeg stolt over å være amerikaner.

:22:23
Det burde du være.
Men bare når det gjelder det.

:22:26
Har du vært i Øst-Europa?
:22:29
I Øst-Europa? Nei, nei.
:22:31
Som tenåring dro jeg til Warszawa-
:22:34
- da de ennå hadde
strengt kommunistregime der.

:22:38
- Noe jeg ikke liker...
- Det gjør du vel.

:22:40
- Nei!
- Jeg tøyser bare.

:22:42
Det var så interessant å være der.
:22:45
Etter noen uker,
ble noe forandret i meg.

:22:49
Byen var så trist og grå-
:22:51
- men etter en stund var det
som om hjernen min ble klarere.

:22:55
Jeg skrev mye mer,
tanker jeg aldri før hadde tenkt.

:22:59
- Kommunistiske tanker?
- Hør her, jeg er ikke kommunist.

:23:04
- Fortsett.
- Jeg sender deg til et gulag.

:23:07
Det tok en stund å finne ut
hvorfor jeg følte meg så annerledes.

:23:12
En dag på en jødisk gravplass-
:23:14
- innså jeg at jeg i de siste to ukene
hadde vært borte fra vanene mine.

:23:20
TV var på et språk jeg ikke forsto,
det var ikke noe å kjøpe, ingen reklame.

:23:25
Så alt jeg gjorde var
å gå omkring, tenke, og skrive.

:23:30
Hjernen føltes som om
den hvilte fra konsumentjaget.

:23:34
Det var som en naturlig rus.
:23:36
Jeg følte meg fredfull, ingen trang
til å være et annet sted. Til å shoppe.

:23:42
Det kunne virke som jeg kjedet meg,
men det ble raskt meget sjelfullt.

:23:47
Det var interessant.
:23:49
Kan du tro at det er ni år
siden vi gikk rundt i Wien?

:23:53
- Ni år? Nei, det er umulig.
- Det føles som to måneder siden.

:23:57
Men det var sommeren 1994.

prev.
next.