:23:04
- Fortsett.
- Jeg sender deg til et gulag.
:23:07
Det tok en stund å finne ut
hvorfor jeg følte meg så annerledes.
:23:12
En dag på en jødisk gravplass-
:23:14
- innså jeg at jeg i de siste to ukene
hadde vært borte fra vanene mine.
:23:20
TV var på et språk jeg ikke forsto,
det var ikke noe å kjøpe, ingen reklame.
:23:25
Så alt jeg gjorde var
å gå omkring, tenke, og skrive.
:23:30
Hjernen føltes som om
den hvilte fra konsumentjaget.
:23:34
Det var som en naturlig rus.
:23:36
Jeg følte meg fredfull, ingen trang
til å være et annet sted. Til å shoppe.
:23:42
Det kunne virke som jeg kjedet meg,
men det ble raskt meget sjelfullt.
:23:47
Det var interessant.
:23:49
Kan du tro at det er ni år
siden vi gikk rundt i Wien?
:23:53
- Ni år? Nei, det er umulig.
- Det føles som to måneder siden.
:23:57
Men det var sommeren 1994.
:24:00
Ser jeg annerledes ut?
:24:04
- Gjør jeg det?
- Da må jeg se deg naken.
:24:09
- Hva?
- Unnskyld.
:24:11
Nei, håret ditt var annerledes da.
:24:13
- Ja, ta det ned.
- OK, det var nede.
:24:20
Så?
:24:24
OK. Kom igjen.
Fortell meg det.
:24:29
Tynnere, tror jeg.
Litt tynnere her.
:24:33
- Syntes du at jeg var tykk før?
- Nei!
:24:36
Du syntes at jeg var en dundre!
:24:40
Ja, du skrev en bok
om en feit fransk jente.
:24:44
Ærlig talt, du er vakker.
:24:47
Ser jeg annerledes ut?
:24:49
Nei, overhodet ikke.
:24:51
Vel, du har faktisk en rynke.
:24:53
Den er som et arr.
:24:55
Et arr?
Hva, som et skuddsår?
:24:58
Jeg liker den. Unnskyld.