Before Sunset
prev.
play.
mark.
next.

:47:04
De fortsetter som om de bare har
skiftet frokostblanding-merke.

:47:09
Jeg har aldri kunnet glemme
noen jeg har vært sammen med.

:47:13
Fordi hver og en hadde
sine særskilte kvaliteter.

:47:18
Du kan aldri erstatte noen.
Det som er tapt er tapt.

:47:23
Hvert forhold som blir slutt, sårer meg.
Jeg kommer aldri helt over det.

:47:28
Det er derfor jeg er forsiktig med
å involvere meg, for det gjør så vondt.

:47:34
Et tilfeldig nummer
har jeg egentlig ikke-

:47:37
- fordi jeg vil savne
personens mest dagligdagse ting.

:47:41
Jeg er besatt av små ting.
:47:43
Kanskje jeg er gal.
Da jeg var liten, sa mor-

:47:47
- jeg alltid kom sent på skolen, en dag
fulgte hun etter meg for å se hvorfor.

:47:51
Jeg så på kastanjene som falt ned
fra trærne, rullet på fortauet-

:47:56
- eller maur som krysset veien
og på hvordan et blad kastet skygge-

:48:02
- på en trestamme. Små ting.
Det er det samme med mennesker.

:48:06
Jeg ser dem i små detaljer,
så særegne for hver av dem-

:48:10
- som rører meg og som jeg
savner og alltid vil savne.

:48:14
Du kan aldri erstatte noen, fordi alle
er laget av så vakre, særegne detaljer.

:48:23
Som at jeg husker
at skjegget ditt har litt rødt i seg-

:48:27
- og hvordan sola fikk det til å gløde
den morgenen like før du dro.

:48:34
Jeg husker det og jeg savner det.
:48:38
Sprøtt, hva?
:48:40
Du vil vite hvorfor
jeg skrev den dumme boken?

:48:44
Så du skulle komme
på presentasjonen min i Paris-

:48:47
- og jeg kunne gå bort til deg
og si, "Hvor i helvete var du?"

:48:51
Trodde du
jeg ville være her i dag?

:48:54
Jeg mener det... jeg tror jeg
skrev den for å prøve å finne deg.

:48:59
Jeg vet det ikke er sant,
men søtt av deg å si det.


prev.
next.