:48:02
- på en trestamme. Små ting.
Det er det samme med mennesker.
:48:06
Jeg ser dem i små detaljer,
så særegne for hver av dem-
:48:10
- som rører meg og som jeg
savner og alltid vil savne.
:48:14
Du kan aldri erstatte noen, fordi alle
er laget av så vakre, særegne detaljer.
:48:23
Som at jeg husker
at skjegget ditt har litt rødt i seg-
:48:27
- og hvordan sola fikk det til å gløde
den morgenen like før du dro.
:48:34
Jeg husker det og jeg savner det.
:48:38
Sprøtt, hva?
:48:40
Du vil vite hvorfor
jeg skrev den dumme boken?
:48:44
Så du skulle komme
på presentasjonen min i Paris-
:48:47
- og jeg kunne gå bort til deg
og si, "Hvor i helvete var du?"
:48:51
Trodde du
jeg ville være her i dag?
:48:54
Jeg mener det... jeg tror jeg
skrev den for å prøve å finne deg.
:48:59
Jeg vet det ikke er sant,
men søtt av deg å si det.
:49:03
Det er sant. Hva tror du sjansen var
for at vi skulle ses igjen?
:49:07
Etter den gangen i desember,
nesten null.
:49:11
Men vi er jo ikke virkelige.
:49:13
Vi er bare karakterer
i den gamle damens drøm.
:49:16
Som på dødsleiet drømmer om sin
ungdom. Selvsagt måtte vi møtes igjen.
:49:21
Gud, hvorfor var du ikke der i Wien?
:49:26
- Jeg fortalte deg hvorfor.
- Jeg vet hvorfor, jeg bare...
:49:30
Jeg ønsker du hadde vært der.
Livene våre kunne blitt så annerledes.
:49:35
- Tror du det?
- Jeg gjør faktisk det.
:49:38
Kanskje ikke, kanskje vi
ville hatet hverandre til slutt.
:49:42
Hva, som vi hater hverandre nå?
:49:46
Kanskje vi bare er
gode til korte møter-
:49:51
- til å gå rundt
i europeiske byer. I varmt vær.
:49:55
Hvorfor utvekslet vi ikke telefon-
nummer? Hvorfor gjorde vi ikke det?