:49:03
Det er sant. Hva tror du sjansen var
for at vi skulle ses igjen?
:49:07
Etter den gangen i desember,
nesten null.
:49:11
Men vi er jo ikke virkelige.
:49:13
Vi er bare karakterer
i den gamle damens drøm.
:49:16
Som på dødsleiet drømmer om sin
ungdom. Selvsagt måtte vi møtes igjen.
:49:21
Gud, hvorfor var du ikke der i Wien?
:49:26
- Jeg fortalte deg hvorfor.
- Jeg vet hvorfor, jeg bare...
:49:30
Jeg ønsker du hadde vært der.
Livene våre kunne blitt så annerledes.
:49:35
- Tror du det?
- Jeg gjør faktisk det.
:49:38
Kanskje ikke, kanskje vi
ville hatet hverandre til slutt.
:49:42
Hva, som vi hater hverandre nå?
:49:46
Kanskje vi bare er
gode til korte møter-
:49:51
- til å gå rundt
i europeiske byer. I varmt vær.
:49:55
Hvorfor utvekslet vi ikke telefon-
nummer? Hvorfor gjorde vi ikke det?
:50:00
Fordi vi var unge og dumme.
:50:04
- Er vi fortsatt det?
- Jeg antar at når du er ung tror du-
:50:08
- at du vil kommunisere
med mange mennesker.
:50:11
Senere i livet innser du
at det skjer sjelden.
:50:14
Og du kan ødelegge det.
Ikke greie å kommunisere.
:50:18
Fortiden er fortiden.
Det var ment slik.
:50:21
Tror du virkelig det?
At alt er skjebnebestemt?
:50:25
Vel, verden er kanskje
litt mindre fri enn vi tror.
:50:29
Når du blir gitt disse nøyaktige
forholdene vil det skje hver gang.
:50:34
To deler hydrogen, en del oksygen,
du får vann hver gang.
:50:37
Hva om din bestemor
hadde levd en uke lenger?
:50:41
Eller gått litt tidligere?
:50:44
- Alt kunne blitt annerledes.
- Du kan ikke tenke sånn.
:50:47
Du burde ikke
tenke sånn om det meste, -
:50:50
- men dette virket som
det var riktig, skjønner du?
:50:55
I månedene før bryllupet mitt,
tenkte jeg på deg hele tiden.
:50:59
Selv på vei dit, jeg sitter i bilen,
en kompis kjører meg.