:50:00
Fordi vi var unge og dumme.
:50:04
- Er vi fortsatt det?
- Jeg antar at når du er ung tror du-
:50:08
- at du vil kommunisere
med mange mennesker.
:50:11
Senere i livet innser du
at det skjer sjelden.
:50:14
Og du kan ødelegge det.
Ikke greie å kommunisere.
:50:18
Fortiden er fortiden.
Det var ment slik.
:50:21
Tror du virkelig det?
At alt er skjebnebestemt?
:50:25
Vel, verden er kanskje
litt mindre fri enn vi tror.
:50:29
Når du blir gitt disse nøyaktige
forholdene vil det skje hver gang.
:50:34
To deler hydrogen, en del oksygen,
du får vann hver gang.
:50:37
Hva om din bestemor
hadde levd en uke lenger?
:50:41
Eller gått litt tidligere?
:50:44
- Alt kunne blitt annerledes.
- Du kan ikke tenke sånn.
:50:47
Du burde ikke
tenke sånn om det meste, -
:50:50
- men dette virket som
det var riktig, skjønner du?
:50:55
I månedene før bryllupet mitt,
tenkte jeg på deg hele tiden.
:50:59
Selv på vei dit, jeg sitter i bilen,
en kompis kjører meg.
:51:03
Jeg stirrer ut av vinduet, jeg tror
jeg ser deg ikke langt fra kirken-
:51:08
- idet du slår sammen en paraply
og går inn på en kafé-
:51:12
- på hjørnet av trettende og Broadway.
:51:15
Jeg trodde jeg holdt på å bli gal.
Men nå tror jeg det trolig var deg.
:51:19
Jeg bodde på ellevte og Broadway.
:51:23
Ser du?
:51:26
Så hvordan er det å være gift?
Du har ikke snakket mye om det.
:51:31
Har jeg ikke det?
Så merkelig.
:51:34
Jeg vet ikke.
Vi traff hverandre på college.
:51:39
Og vi slo opp og begynte
igjen i noen år, og så...
:51:45
Vi var på en måte sammen
igjen og hun var gravid-
:51:50
- så vi giftet oss.
- Hvordan er hun?
:51:54
Hun er en dyktig lærer, en god mor-
:51:58
- hun er intelligent, pen.