:40:00
Miles Davis. Det stemmer.
:40:02
Er det sant?
:40:03
Gjennom de dørene
kom den kuleste i verden.
:40:07
Herregud.
:40:08
Han hadde spilt inn plate-
:40:11
-hos Columbia.
Så Miles kommer inn den døren.
:40:14
Før du vet ordet av det,
jammer han med bandet.
:40:19
-Det måtte være...
-Det var skremmende.
:40:22
Fyren var så fokusert.
:40:24
Og han var en skremmende fyr.
:40:27
Alle visste-
:40:28
-at man ikke bare snakker
til Miles Davis.
:40:31
Han så ut til å slappe av,
men han var i dype tanker.
:40:35
Dette unge, kule paret,
en av dem tok ham i hånden.
:40:39
Og fyren sa: "Hei, jeg heter..."
:40:42
Miles sa: "Kom deg vekk, din jævel.
:40:45
Ta med deg den hurpa."
:40:49
Det...
Det var Miles, mann.
:40:51
Slik var han
når han var i dype tanker. Bister.
:40:56
Men du snakket med ham?
:40:57
Bedre enn det.
:40:59
-Jeg spilte i rundt 20 minutter.
-Utrolig.
:41:03
Hvordan gikk det?
:41:04
Man er ingenting
når man spiller med Miles Davis.
:41:07
Men han bar meg fram.
:41:09
-Hva sa han?
-Han sa ett ord: "Kult."
:41:13
-"Kult"?
-Ja.
:41:15
Det var alt?
:41:16
Det betydde: "Bra, men ikke klar."
:41:19
Det betydde:
"Finn meg når du er det."
:41:21
-Gjorde du det?
-Nei.
:41:24
Jeg ble innkalt
og begynte med andre ting.
:41:27
Da jeg kom tilbake til musikken,
var den tiden over.
:41:33
Jeg ble født i 1945,-
:41:36
-men den natten ble jeg unnfanget.
:41:39
-Her i dette rommet.
-Publikummet er borte.
:41:43
Jazz trekker ikke like mange som før.
:41:47
For en historie.
:41:49
Jeg må fortelle den til folka
i Culiacán og Cartagena.