:53:01
-Gått opp i røyk, akkurat som far.
-Min mann røkte mye.
:53:05
Men han døde av leverkreft.
Og han drakk ikke.
:53:09
Men blås i leiligheta.
Jeg har ødelagt alt igjen.
:53:12
Jeg har bare denne uka på meg,
ellers blir jeg gatebetjent igjen.
:53:16
Batong og fløyte. Kom igjen, unger.
Mandag er jeg død.
:53:23
-Hvem er den mannen, Daniel?
-En venn.
:53:26
-Leker du med smurfer nå?
-Han er politi, og...
:53:30
-Har du en purk som venn?
-Nei, jeg jobber for ham...
:53:34
-Jobber du for politiet?
-Nei, jeg jobber for ham.
:53:37
Og han er ikke ordentlig purk.
Mer en hemmelig agent, eller hva?
:53:43
-Og den gamle er vel Mata Hari?
-Kan noen forklare henne det?
:53:49
Jeg heter Camille. Smurfen
i sofaen er min sønn, Emilien.
:53:55
Vær snill å vise meg kjøkkenet.
Så lager jeg kaffe og forklarer alt.
:53:59
Det er ikke noe å forklare, mor.
Jeg er ferdig.
:54:03
Det gikk så bra ellers, men så kom
søppelbøttene og slakteren og...
:54:10
Husker du de hjemløse nå?
Skal jeg ringe politiet?
:54:14
-Ikke gjør tingene vanskeligere.
-Jeg gjør ikke det.
:54:18
Jeg vil bare avslutte
det vi holdt på med.
:54:22
Jeg må ikke miste tid,
for tidsplanen er allerede stram.
:54:25
Jeg ble arrestert for å kjøre
for fort. Virkelig fort.
:54:28
Nok til å miste kortet for 100 år.
Så jeg gjør ham en tjeneste.
:54:32
Kan du se meg arbeidsløs i 100 år?
:54:35
Politi, utpressere, smurf...
Litt av en sønn å ha!
:54:40
Det var dumt av meg.
Du er fri.
:54:46
Hold opp, Daniel.
Vær så god. Du er fri.
:54:56
Og jeg kom ikke på grunn av det.
Men jeg har ikke andre venner.