Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

:06:05
Farvel!
:06:13
Miss Pinkerton...
:06:16
Får ikke jeg også en ordbok?
:06:19
Vær så god. Anse den som symbol
på dannelsen vi har bibrakt deg.

:06:23
Det kan De tro jeg vil.
:06:37
Gamle røya. Hun vil ikke innrømme
at hun ikke forstår et ord fransk.

:06:42
Leve Frankrike!
Leve Napoleon!

:06:46
Hvordan kan du være
så hevngjerrig?

:06:49
I alle år var du den eneste
som behandlet meg godt.

:06:53
Hevnen er kanskje ondskapsfull,
men springer ut av naturlig trang.

:06:57
Kanskje. Men det får du ikke
meg til å innrømme.

:07:00
Å blås. La oss heller snakke om
mine dyrebare uke i frihet.

:07:04
Først skal jeg danne meg
et inntrykk av kaptein Osborne.

:07:07
- Den plikten tar jeg svært alvorlig.
- Det blir nemt. George er perfekt.

:07:12
Det har han å være.
Og far og mor? Jeg er litt nervøs.

:07:17
Bare vær deg selv,
så vil alle elske deg. Det gjør jeg.

:07:20
- Fortell meg mer om din bror.
- Jos?

:07:25
Det er ikke mer å si. Han er
hjemme fra India på permisjon.

:07:29
Det er en fin stilling.
Den har gjort ham rik.

:07:33
Men jeg er redd han er ensom.
:07:36
Bare han fant seg en kone.
:07:52
Og hvilke barn skal du undervise,
miss Sharp?

:07:56
Sir Pitt Crawleys døtre
på Queen's Crawley.

:07:59
En av Hampshires fineste herrer,
har jeg latt meg fortelle.


prev.
next.