Vanity Fair
prev.
play.
mark.
next.

:50:00
Jeg har nesten vondt av
arme Rawdon.

:50:05
Men hun skal ikke slippe unna
med den revestreken.

:50:08
Nei, ikke la henne gjøre det.
:50:12
Det gleder meg
at De har endret mening.

:50:16
Husker De på Queen's Crawley,
da de fortalte alle sammen...

:50:23
...at De fant upassende
forbindelser henrivende?

:50:30
Lkke i virkeligheten.
:50:48
- Hva vil De?
- Gi meg mer tid, mr. Osborne.

:50:51
Jeg skylder Dem ikke noe.
:50:54
- De skylder meg vennskap.
- De har ikke vennskap med meg.

:51:13
Har vi nok av dette serviset?
:51:15
Det er en buffet, så jeg vil
nødig bruke det fine serviset.

:51:19
Nei, har dere hørt? "Napoleon flykter
fra Elba og marsjerer mot Paris.

:51:25
De allierte ruster seg til krig."
:51:29
- Hva er det, Amelia?
- Vil George bli innblandet?

:51:33
Han er tross alt soldat,
om han er nok så viktig, -

:51:36
- og det betyr ikke bare
flotte uniformer og fine middager.

:51:46
Hvis hun vil ekte en soldat,
må hun bli mer hardhudet.

:51:50
Nå kan jeg ikke utsette
å fortelle det lenger.

:51:54
Vi er gått fallitt, Mary.
:51:58
- Alt er tapt.
- Men vi skal jo holde soaré.


prev.
next.