1:33:00
...da De fortalte miss Crawley at
Deres mor var en Montmorency...
1:33:04
Det har jeg aldri sagt.
Jeg nevnte Montmorency en gang.
1:33:09
Hun må ha misforstått meg.
Min mor sang opera.
1:33:17
- Hva har dere lyst til etter lunsj?
- Vi sørger jo...
1:33:22
Ja, det har De
naturligvis rett i, -
1:33:24
- men jeg syns ikke fars død
utelukker ethvert samkvem.
1:33:29
Jeg har mest lyst til
å leke med guttene våre.
1:33:34
Lille Pitt er ikke helt frisk.
1:33:39
Jeg ga lille Pitt
en dose tonikum før lunsj.
1:33:43
Jeg husker hvordan det hjalp
arme miss Crawley.
1:33:50
Nå er det jo bare familien her, -
1:33:53
- så jeg føler
at vi kan snakke helt åpent.
1:33:56
Jeg håper
tante Matildas siste beslutning...
1:34:00
...ikke har...
1:34:03
Miss Crawley skjenket meg
den vidunderligste av ektemenn.
1:34:08
Hennes formue gjenreiser stedets
og familiens ære og verdighet.
1:34:12
Jeg er stolt av
å være en del av familien.
1:34:16
Det er Crawley-familien
som vinner ved ekteskapet.
1:34:22
Takk.
1:34:28
Farvel, Rawdy!
Farvel, tante Becky!
1:34:32
Farvel, onkel Rawdon!
1:34:36
Jeg liker tante Jane.
Gjør ikke du også?
1:34:40
Jo. Der har Pitt vært heldig.
Hun er så snill som dagen er lang.
1:34:44
Det ville jeg også vært,
hvis vi hadde 5000 i året.
1:34:48
- Liker du henne ikke?
- Kan det ikke være det samme?
1:34:53
De ber oss tilbake i familien.
Nå er vi endelig på vei.