:44:03
Det er bra.
:44:05
Jeg er ingen idiot, jeg vet at Lizzie
liker å ha det moro,
:44:09
og det holder henne avslappet,
og hvis du var en annen lett...
:44:14
Det ville vært én ting.
Men det er du ikke.
:44:16
- Jeg var veldig lett.
- Nei.
:44:19
Dette er annerledes.
Hun faller for deg.
:44:22
Ja vel.
:44:24
- Og det er katastrofe.
- Men hun har knapt nok tapt en serve.
:44:27
Fotarbeidet stemmer ikke,
serven er elendig,
:44:31
og hun må fokusere på spillet igjen
og huske hva hun ønsker.
:44:36
- Hva tror du det er?
- Målet vårt i årevis.
:44:40
Det hun alltid har ønsket mest av alt.
:44:43
- Jeg ønsker det ennå.
- Hei.
:44:47
Jeg vil vinne Wimbledon.
:44:51
- Beklager.
- Det er i orden, skatt.
:44:56
Vi får dra,
vi har masse arbeid å gjøre.
:44:59
- Vil du gå?
- Han har rett.
:45:02
- Beklager.
- Vent nå litt.
:45:07
Lizzie.
:45:10
Dette er latterlig. Du er voksen,
og burde ta dine egne beslutninger.
:45:14
Dette er min beslutning.
Vi kan være sammen etterpå.
:45:17
Hva betyr det? Du kan ikke skru meg
av og på som en lyspære.
:45:21
- Jeg ringer deg på hotellet.
- Hun er ikke der.
:45:24
Beklager, men hvis dere er sammen,
kan hun ikke spille.
:45:34
Det er britisk, men Cavendish er
i kontroll over publikum og kampen.
:45:39
Han ligger foran i første sett,
:45:41
og Peter Colt,
med en nasjons forventninger,
:45:45
svinner hen under presset.
:45:47
Mine damer og herrer, stille, takk.